Slik kan du presentere valet for elevane

No er skulane godt i gang, og i haust er det kommune- og fylkestingval den 9. september. Før dette er det skuleval. Her er nokre tips til korleis lærarane kan gjere elevane kjende med dei ulike partia.

Tekst: Anna Kirsten Aaland Hellevang
Foto: Inge Schreuder-Lindløv, Universitetet i Stavanger

Kanskje er du nytilsett lærar eller kanskje får du plutseleg ein vikartime. Då kan det vere fint å ha eit opplegg klart for ein dobbelttime. Her er ein resurs som lærarane kan bruke no før valet. Det passar godt å bruke timane til diskusjon. Mange elevar har kome i nye klasser, og det kan også vere ein måte å bli litt betre kjende med dei andre i klassa. Ein forenkla versjon kan passe på mellomtrinnet. Elles er opplegget best eigna til ungdomsskule eller vidaregåande.

Del 1

Alternativ 1: Førarbeid: Læraren samlar inn valprogram frå den kommunen/fylket som skulen ligg i.

Alternativ 2: Elevane søkjer på nett for å finne valprogramma til dei ulike partia der.

Forslag til undervisning i ein dobbelttime:

• Del ut valprogramma til elevane. Del klassa i grupper. (Eventuelt søk på nett om partia).
• Kvar gruppe les om eitt parti og førebur ein presentasjon av dei viktigaste sakene.
• Kvar gruppe presenterer sitt parti for resten av klassa.
• Del tavla inn i kor mange parti som er presenterte.
• Kvar gruppe skriv fem stikkord om kva som er viktig for sitt parti.
• Diskuter kva som er likt/ulikt med partia.
• Ta NRK sin valgomat. Den kan gi eit grunnlag for kva parti du er mest einig med.

Del 2

Alternativ 1: Enkelt opplegg: Forslag til undervisning i ny dobbelttime:

• Ha ein paneldebatt i klassa der dei to største partia i kommunen er representerte. Ein elev frå kvar gruppe blir vald til panelet.
• Læraren er ordstyrar.
• Først presenterer paneldeltakaren sitt parti. Dei kan gjerne vere «ordførarkandidatar».
• Deretter stiller klassa spørsmål til «politikarane». (Bruk gjerne valprogrammet til å finne spørsmål).
• Til slutt får kvar politikar / elev i panelet eit sluttinnlegg på eitt minutt om kvifor ein skal stemme på deira parti. (Ein treng ikkje vere einig i programmet, dette blir som eit rollespel).

Alternativ 2: Vanskeleg opplegg: Forslag til undervisning i ny dobbelttime:

• Ha ein paneldebatt i klassa der partia i kommunen er representerte. Ein person frå kvar gruppe blir vald til panelet.
• Læraren er ordstyrar.
• Først presenterer paneldeltakaren sitt parti. Dei kan vere «ordførarkandidatar».
• Deretter stiller klassa spørsmål til «politikarane». (Bruk gjerne valprogrammet til å finne spørsmål)
• Til slutt får kvar elev i panelet eit sluttinnlegg på eitt minutt om kvifor ein skal stemme på deira parti. (Ein treng ikkje vere einig i programmet, dette blir som eit rollespel).

Del 3

Ønskjer du å utvide undervisningsopplegget, kan du gå gjennom NDLA sin læringssti «Politikk er påverknad».

• Lengde: 5 timar
• Alternativt kan ein velje utdrag av stien.
• Til slutt er der fire oppgåver å velje mellom til vidare arbeid.

Lukke til og godt val!

Lenker

• Framtida.no om valet
• Læringssti: Politikk er påverknad
• NRK Valgomat: Skriv inn den kommunen du er folkeregisteret i og skal stemme.

Kompetansemål i norsk:

Kompetansemål etter 7. årstrinn

• uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
• opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon
• uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen
• presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy
• vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier
• lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten
• referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst
• forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst

Kompetansemål etter 10. årstrinn

• lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier
• vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier
• orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget
• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
• gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

• lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner
• bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv
• bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram

• lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner

• lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
• uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav

• forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

• lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
• lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål
• drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

• orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon
• uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
• tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

• lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner
• lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet
• lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål

• lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
• uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav
• orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
• forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster som er hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

(Kjelde: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05)