God nynorskopplæring for alle
Meny

Verb på nynorsk

Verb er ord som uttrykkjer ei handling, ei hending eller ein tilstand, og som kan bøyast i tid. Det finst to hovudkategoriar av verb: sterke verb og svake verb. Dei vanlegaste formene for svake verb på nynorsk er a-verb og e-verb. På denne sida går me gjennom hovudreglane for bøying av dei ulike verbtypane.

Teikningar: Kristoffer S. Mathisen (frå Nynorsk på 1-2-3) 

123 katteverb
Døme på sterkt verb (å mala – mel – mol – male), e-verb (å måla – måler – målte – målt) og a-verb (å måla – målar – måla – måla).

Infinitiv

I nynorsk kan du velja mellom a-infinitiv («å spela og syngja»), e-infinitiv («å spele og syngje») og kløyvd infinitiv («å spela og syngje»). Hugs å halda deg til same infinitivsform gjennom heile teksten.  

A-infinitiv og e-infinitiv må ikkje forvekslast med a-verb og e-verb. Kva infinitivsform du vel, har ikkje noko å seia for korleis verba skal bøyast.  

  • Les meir: kløyvd infinitiv

    Kløyvd infinitiv er eit system som finst i dialektar på Austlandet og i Trøndelag. Dersom du skriv med kløyvd infinitiv, er det nokre verb som skal ha a-infinitiv (til dømes spela, telja og vera), medan resten skal ha e-infinitiv. Det står spesifisert i ordbøkene kva verb som skal ha a-infinitiv om du skriv med kløyvd infinitiv.  

Svake verb

Svake verb er kjenneteikna av at dei får ending i preteritum (fortid).

123 verb 1

A-verb

Dei svake verba som sluttar på -a i preteritum, kallar me for a-verb. Dei har slik bøying:

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å kasta/kaste kastar kasta kasta
å byrja/byrje byrjar byrja byrja

Det er berre a-verb som får endinga -ar i presens (notid). 

123 verb averb

E-verb 

E-verb har -er i presens og -de eller -te i preteritum.

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å treffa/treffe treffer trefte treft
å hjelpa/hjelpe hjelper hjelpte hjelpt
å kjenna/kjenne kjenner kjende/kjente kjent
å leva/leve lever levde levt/levd
  • Les meir: blanda bøying

    Nokre verb finst både som e-verb og a-verb, til dømes verbet å spela. For slike verb som har valfri e- eller a-verbbøying, er det lov med det som heiter blanda bøying, nemleg å bøya verbet som a-verb i presens og som e-verb i preteritum og perfektum partisipp.

      Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
    E-verb å spela/spele speler spelte spelt
    A-verb å spela/spele spelar spela spela
    Blanda bøying å spela/spele spelar spelte spelt

Kortverb 

Kortverb er svake verb der infinitivsforma er einstava, til dømes bu og nå.  

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å nå når nådde nått/nådd
å bu bur budde butt/budd

Slike kortverb som må ha kortform i infinitiv, får endingane -tt eller -dd i perfektum partisipp.  

På nokre kortverb kan du velja mellom kortform og langform i infinitiv, som gle/gleda. Desse kortverba som har valfri infinitivsform, får endinga -dt eller -dd i perfektum partisipp.

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å gle gler gledde gledt/gledd
å gleda/glede gleder gledde gledt/gledd

J-verb  

J-verb har som hovudregel -j- i infinitiv (telja, velja). Mange av dei endrar vokal frå presens til preteritum (spør – spurde), og i presens har dei kortform (tel, vel, spør, set). Dei to sistnemnde trekka deler dei med sterke verb, men j-verb har ending i preteritum, noko sterke verb ikkje har.

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å telja/telje tel talde talt
å velja/velje vel valde valt
å selja/selje sel selde selt
å spørja/spørje spør spurde spurt
å setja/setta/setje/sette set sette sett

Uregelrette svake verb 

Det finst nokre vanlege, svake verb som er uregelrette, til dømes gjera, vilja og kunna. På desse verba kan me stort sett finna bøyinga ut frå talemålet vårt, i alle fall i presens og preteritum. 

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å burda/burde bør burde burt
å gjera/gjere gjer gjorde gjort
å kunna/kunne kan kunne kunna
å vilja/vilje vil ville vilja

Sterke verb

123 verb sterke

Sterke verb er kjenneteikna av at dei ikkje har ending i preteritum. Dei har heller ikkje ending i presens, og oftast har dei vokalskifte.  

Infinitiv Presens Preteritum Perfektum partisipp
å skriva/skrive skriv skreiv skrive
å lesa/lese les las lese
å eta/ete et åt ete
å finna/finne finn fann funne
å bryta/bryte bryt braut brote