Skjønnlitteratur

Dette er eit temabasert undervisningsopplegg om det å vere annleis. Opplegget inviterer elevane til å reflektere over kva det vil seie å ikkje passe inn, å skilje seg ut – eller å oppleve at andre gjer det. Gjennom arbeid med ulike skjønnlitterære tekstar og saktekstar får elevane møte karakterar og menneske som på ulikt vis utfordrar det «normale». 

Dei to dikta «Kva kan eg seie deg, barn?» og «I min barndom» høver godt til ei litterær samanlikning. Dei har fleire fellestrekk både i tematikk og uttrykksmåte, men også klare ulikskapar. Dikta er frå samlinga Falle og reise seg att (1980) av Marie Takvam (1926–2008).

I dette undervisningsopplegget skal elevane arbeide med ungdomsromanen Hjartespreng (2023) av Inger Johanne Sæterbakk. I tillegg skal dei også lese andre tekstar som tek for seg dei same temaa. Her skal ein både nærlese utdrag frå teksten, skrive sjølv, diskutere, reflektere og til slutt skrive eit essay.

Her er eit framlegg til ein metode å arbeide med diktet «Heim» på. Presentasjonen vender seg direkte til elevane og viser kva dei skal gjere, steg for steg.

Novella «Ein motig maur» av Tarjei Vesaas har mange språklege verkemiddel, og eit sentralt læringsmål i ressursen er at elevane skal finne og namngje språklege verkemiddel i novella. Dei skal også vite noko om kvifor ein brukar språklege verkemiddel når ein skriv.

Å engasjere elevane til å utforske språket kan påverke korleis dei opplever å skrive nynorsk. I denne undervisingsressursen finn du tips til korleis du kan inspirere elevane til å utfalde seg kreativt gjennom skrivinga. Eit anna delmål med arbeidet er å la elevane lese og bli kjende med den nynorske samtidslyrikken. 

Skriveoppgåver, spørsmål og arbeidsmåtar til den prisvinnande romanen Eit anna blikk av Erlend Skjetne.

Eit undervisningsopplegg om Aina Bassos romanar for ungdom og unge vaksne.

I dette opplegget finn du oppgåver med utgangspunkt i noveller og dikt av Tarjei Vesaas.

Segner kan vere eit godt utgangspunkt for arbeid med dialekt, skriftspråk og grammatikk.

Kreativ skriving kan vere ein måte å jobbe med den eldre litteraturhistoria på. Gjennom å skrive korte tekstar kan elevane lære om tidlegare tekstkulturar, og den litteraturhistoriske perioden kan verke mindre teoretisk når ein får ei meir praktisk vinkling.

Det språklege arbeidet Ivar Aasen dreiv, er godt kjent i undervisninga, medan den litterære diktinga hans har fått mindre merksemd. Her er nokre oppgåver med utgangspunkt i dikt av og om Ivar Aasen.

I denne omsetjingsoppgåva skal elevane ta utgangspunkt i diktet «The Hill We Climb» av Amanda Gorman, og reflektere over kva slags kraft dikting kan ha.

I dette undervisingsopplegget skal elevane arbeide med å lese og tolke lyrikk og bruke tolkinga si som utgangspunkt for å lage ei litteraturløype.

Novella «Utpå Stupe» er her utgangspunkt for litterære oppgåver. Elevane kan arbeide aleine eller saman med ein læringspartnar.

Oppgåver med utgangspunkt i det feministiske diktet «Det glade raseri» av Marie Takvam, som står i samlinga Merke etter liv frå 1962.

Det kan høve godt å lese ei god novelle i førjulstida. Desse novellene er skrivne av ulike forfattarar og har ulik lengde og ulike tematikkar, men dei har det til felles at hendingane går føre seg i førjulstida eller i jula.

Her finn du omtalar av hundrevis av gode nynorske bøker for ulike aldersgrupper.

Dette heftet samlar tips om gode, aktuelle bøker for elevar i den vidaregåande skulen.